Thorhild Widvey, the newly appointed Norwegian Minister of Petroleum and Energy, has hit the ground running. Fortunately for us, she found a little time in her hectic schedule to meet with us.

Ormen Lange er det siste store funnet som er gjort. Hvor lenge kan vi fortsatt med troverdighet hevde at det gjenstår store felt som ikke er funnet på norsk sokkel?
Det er riktig at de siste års resultater fra letevirksomheten på norsk sokkel ikke har vært gode. Dette er imidlertid ikke unikt for norsk sokkel. Vi ser den samme utviklingen i flere oljeprovinser andre steder i verden.

Det er også nyanser ved dette bildet. I følge Oljedirektoratets ressursanslag gjenstår det 3400 mill Sm3 o.e. å finne på norsk kontinentalsokkel, eller i størrelsesorden om lag like mye som vi har produsert frem til i dag. Mye av disse ressursene befinner seg i umodne områder, i Barentshavet og i deler av Norskehavet. Muligheten for å også i fremtiden gjøre store funn er absolutt til stede.

Eventuelle store nye funn er betinget av at tilstrekkelig leting gjennomføres, og dette er det industrien selv som må gjøre. Myndighetene kan bidra gjennom å legge til rette for effektiv utforskning.

For vår del har regjeringen tatt denne utfordringen på alvor. Vi har gjort vårt for å gi industrien tilgang til mye prospektivt areal over det siste året. 18. konsesjonsrunde som ble avsluttet i sommer var for eksempel den nest største som er gjennomført i umodne områder på norsk kontinentalsokkel. Resultater fra leting i nylig tildelt areal ligger foran oss i tid, men jeg håper at nye funn vil bli gjort i umodne områder som vil gi grobunn for ny aktivitet.

Hvilke konsekvenser kan det få om det ikke snart blir gjort noen nye, store funn?
I St. meld. nr. 38 (2001-2002) introduserte regjeringen den langsiktige utviklingsbanen, som er et scenario for fremtidig produksjon av alle økonomisk utvinnbare ressurser på norsk sokkel. I regjeringens siste stortingsmelding om petroleumsvirksomheten, nr. 38 (2003-2004) utdypet vi dette scenarioet, og viste hva uoppdagete ressurser betyr for oppnåelsen av den langsiktige utviklingsbanen.

Dersom ingen nye store funn blir gjort vil vi ikke nå den langsiktige utviklingsbanen. Også under den langsiktige utviklingsbanen viser prognoser for investeringer og produksjon i årene fremover at vi om noen få år står overfor en gradvis reduksjon i aktivitetsnivået på sokkelen. Dersom vi ikke når den langsiktige utviklingsbanen kan store verdier gå tapt, og konsekvensene kan bli mer dramatiske. Dette er et syn som også selskapene i oljeindustrien deler.

Ser du for deg noe oljeprisscenario som kan medføre redusert petroleumsskatt?
Vi har nettopp vært gjennom en bred diskusjon knyttet til petroleumsskattesystemet vårt. Regjeringens vurdering av petroleumsskattesystemet ble presentert i Revidert Nasjonalbudsjett for 2004. Stortingets flertall har sluttet seg til denne og de endringene regjeringen foreslo.

I 1998 var oljeprisen rundt 10 USD/bbl. Tror du vi vil oppleve slike priser igjen?
Historien viser at det er vanskelig å forutsi oljeprisutviklingen og at uventede hendelser kan gi store utslag i oljeprisen. Men oljepriser på et så lavt nivå som i 1998 fremstår i dag som usannsynlig, uten at det helt kan utelukkes.

Petroleumsskattesystemet har egenskaper som gjør at det er robust mot lave priser. Mer problematisk i en slik situasjon vil være det høye kostnadsnivået.

Konsekvenser av en ny periode med lave priser?
Konsekvensene for oljenæringen av en ny periode med lave oljepriser vil jeg tro blir lik det vi erfarte i 1998/99 da letevirksomheten ble kraftig redusert og det var stor nedgang i antall nye felt som ble besluttet bygget ut. Færre prosjekt ble lønnsomme og konsekvensene for aktivitetsnivået på norsk kontinentalsokkel var store. Erfaringen var at det tok kort tid med lave oljepriser før oljeselskapene reduserte letevirksomheten og utbyggingen av nye felt.

Flere lokalpolitikere har uttrykt ønske om oljerelaterte arbeidsplasser i distriktene. Dette er det motsatte av hva industried selv ønsker, blant annet basert på Norsok utvalget. Ser du for deg at det er andre, mer hensiktsmessige måter å etablere varige arbeidsplasser på i distriktene?
Jeg har stor tro på at ved å sørge for levedyktige rammebetingelser vil vi få en sunn og vekstfremmende næringsutvikling i distriktene. Det hersker likevel ikke tvil om at petroleumsvirksomheten er viktig for sysselsettingen i distriktene. I følge en studie foretatt av Senter for verdiskaping ved Handelshøyskolen BI er leverandørselskaper etablert i alle landets fylker og i 135 av landets 434 kommuner (Studien er basert på 2000-tall). BI-studien viser videre at det bor ansatte i petroleumsnæringen i de aller fleste kommunene i Norge. I følge Aetat var det i august 2003 nærmere 77 000 personer sysselsatt i petroleumsvirksomheten.

Vi står i dag ovenfor en moden sokkel med andre utfordringer enn tidligere.
Det er bred enighet om at kostnadsnivået på sokkelen er for høyt, og færre store feltutbygginger gjør det svært utfordrende å opprettholde antall petroleumsrelaterte arbeidsplasser på land. Dette er en virkelighet som vi er nødt til å tilpasse oss.

Regjeringens målsetting er at petroleumsvirksomheten skal styres ut fra et helhetlig og langsiktig perspektiv, samtidig som utvidelse av oljevirksomheten offshore skal reflektere og gi positive ringvirkninger for de nærliggende områder på land. Et godt eksempel på dette er utbyggingen av Snøhvitfeltet utenfor kysten av Finnmark.

Jeg har stor forståelse for at politikere, både i kommunene rundt om i landet og på Stortinget, ønsker å sikre arbeidsplasser i de delene av landet de arbeider i eller representerer. I mitt virke som olje- og energiminister blir det en viktig oppgave å finne en god balanse mellom kostnadsreduserende tiltak i den hensikt å fremme mest mulig effektiv virksomhet på norsk sokkel og hensynet til lokale arbeidsplasser i distriktene.

Hvor viktig er norsk leverandørindustri for oljevirksomheten på norsk sokkel?
Norske leverandørbedrifter forventes i 2004 å levere varer og tjenester på i overkant av 40 mrd. kroner innenfor det som gjerne kalles direkte investeringer, dvs. investeringer til nybygging, modifikasjoner av eksisterende infrastruktur o.l. I 2009 ventes tilsvarende tall å ligge på om lag 25 mrd. kroner. Dette fallet i investeringsnivå innebærer færre oppdrag for leverandørindustrien. Teknologiutvikling, som leverandørindustrien selv har stått for, er med på å bidra til noe av fallet ettersom teknologiforbedringer medfører mer kostnadseffektive utbyggingsløsninger.

Drifts- og vedlikeholdsmarkedet forventes derimot å ligge på et mer stabilt nivå de neste 10 årene, på om lag 30–35 mrd. kroner i årlige investeringer. Dette markedet vil således fortsette å ha en betydelig effekt på norsk økonomi, men vil ikke kunne veie opp for frafallet av nye investeringer. Norskandelen, dvs. den andelen som tilfaller norske og norskbaserte leverandører, for drifts- og vedlikeholdsmarkedet er gjennomgående høyere enn for direkte investeringer, bl.a. fordi geografisk nærhet til markedet er avgjørende for å ivareta drifts- og servicefunksjoner.

Vi har et mål om å opprettholde Norge som kompetansesentrum innen sentrale deler av næringen også i en fase hvor investeringene på norsk kontinentalsokkel reduseres. Dersom norskbasert leverandørindustri ikke er konkurransedyktig, vil dette etter hvert også ha negative ringvirkninger for andre næringer som har bedrifter i petroleumssektoren blant sine kunder.

Frykter du at lavt aktivitetsnivå kan true leverandørindustrien?
Fallet i investeringsnivået har sin bakgrunn både i skuffende resultater fra leteaktiviteten de siste årene, men også i at det er utviklet teknologi som muliggjør lavere investeringer for en gitt utbygging i dag sammenliknet med mulighetene for bare få år siden. Utbyggingsløsningen på Ormen Lange kan her tjene som eksempel på at vi i dag har muligheter som tidligere ikke var tilgjengelige. Dette er i seg selv et vesentlig bidrag til å redusere investeringsnivået på norsk sokkel.

Teknologiutvikling er også en forutsetning for at mindre funn i fremtiden kan bygges ut og således motvirke fallet i aktivitetsnivået. Evnen til å tilpasse seg og utnytte slike trender er nøkkelen til å opprettholde en sterk petroleumsnæring i Norge. På sikt kan det ikke forventes at norsk petroleumsindustri skal kunne opprettholde sin konkurransekraft i alle ledd av verdikjeden.

Tiltak?
En bred pakke med tiltak er nødvendig for å nå den langsiktige utviklingsbanen. Jeg mener en slik pakke må inneholde tiltak innenfor arealforvaltning, aktørbildet, kostnadsreduksjoner, effektiv regulering, forskning og utvikling. Tiltakene må ha effekt både på kort og lang sikt. De må avhjelpe situasjonen for ulike deler av næringen; eksisterende og nye oljeselskaper, små og store leverandørbedrifter.

Således gjorde regjeringen i siste stortingsmelding rede for en rekke tiltak for å opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Av disse kan nevnes en mer fleksibel og effektiv letepolitikk, tiltak for å realisere verdier som ligger i modne felt, tiltak for å redusere kostnadsnivået, mer effektiv bruk av infrastruktur, økt satsing på forskning og utvikling, tiltak for å styrke petroleumsklyngen, samt justeringer i petroleumsskattesystemet.

Vi må heller ikke glemme at det er klare vekselvirkninger mellom hjemmemarkedet og det globale markedet for petroleumsrelaterte varer og tjenester. Ved å internasjonalisere virksomheten vil norske bedrifter tilegne seg ny erfaring og kunnskap fra andre petroleumsprovinser, som i sin tur gir grunnlag for innovasjon og mer effektiv olje- og gassproduksjon på norsk kontinentalsokkel. Dette vil bidra til å opprettholde produksjonen fra norsk kontinentalsokkel lenger enn det som ellers ville vært mulig.

Jeg legger vekt på å støtte og styrke norsk oljeindustris internasjonalisering, herunder videreutvikling av Intsok og Petrad, samt arbeide for at industrien får likeverdige internasjonale markedsvilkår.

Hva er oljeprisen under ONS i 2006?
Vi mener det er grunn til å tro at oljeprisen vil holde seg på et ganske høyt nivå de neste årene. Det forventes god vekst i oljeetterspørselen, men dette avhenger selvfølgelig av den økonomiske veksten globalt.

Nylig offentliggjorde BP beregninger som viser at norsk sokkel bare har reserver igjen for 8 års produksjon. Hvilke tanker gjør du deg rundt et slikt scenario?
Dersom produksjonsraten blir opprettholdt på dagens nivå og nye prosjekter ikke blir igangsatt, vil oljereservene i Norge vare i mindre enn 10 år. 7,5 år for å være helt eksakt. Men, dette er ikke et realistisk scenario. For det første vil ikke produksjonen fra eksisterende felt ta brått slutt, men gradvis avtrappes over tid slik at reservene vil vare lenger.

For det andre har vi betydelige ressurser utover reservene. Reserver er per definisjon volumer som forventes å bli produsert fra felt i produksjon eller fra felt med godkjente utbyggingsplaner.

Reservebegrepet inkluderer således ikke ressurser i nye prosjekt på eksisterende felt, utbygging av allerede påviste funn eller forventede nye funn som vil gi oljeproduksjon i tiår fremover og gassproduksjon i svært lang tid fremover. Det er dette scenariet vi i den siste stortingsmeldingen har kalt "Den langsiktige utviklingsbanen".

Tiltak for å motvirke et slikt scenario?
Den langsiktige utviklingsbanen forutsetter at myndighetene og industrien evner å treffe de nødvendige tiltak som skal til for å oppnå en lønnsom produksjon av ressursene på norsk sokkel. Hovedutfordringene knytter seg til å:

• øke utvinningen fra eksisterende felt
• øke leteaktiviteten
• redusere kostnadsnivået på norsk kontinentalsokkel
• videreutvikle kompetansen i den norske petroleumsklyngen

Den fremtidige produksjonsutviklingen avhenger av hvor mye man klarer å få ut av eksisterende felt og om det gjøres nye funn. Norsk sokkel har fortsatt et stort potensial. Derfor føler jeg meg sikker på at mange nye prosjekter vil bli besluttet i årene som kommer. Dette i kombinasjon med at produksjonen fra dagens felt vil avta gradvis gjør at Norge vil produsere olje og gass i mange år framover.